De eldste lagting var Gulatinget og Frostatinget, begge omtalt fra tiden rundt 950. Eidsivatinget og Borgartinget kom senere. Eidsivatinget omfattet "fylkene" Raumafylki, Heinafylki og Hadafylki samt "bilandskapene" Gudbrandsdal og Østerdal. Tingstedet var Eidsvoll. Borgartinget er første gang nevnt i 1047 og omfattet fylkene rundt Oslofjorden - Viken, tre "folkland": Ranrike, Vingulmork og Vestfold, senere med tillegg av Båhuslen og Grenland. Fra midten av 1100-tallet ble det holdt lagting på Borg, senere Sarpsborg. Magnus Lagabøte ga i 1276 landslovboken til Eidsivatinget og Borgartinget.

I de fire lagting etter landsloven ble det etter hvert utnevnt 10 lagmenn, det var bl a opprettet egne bylagting for Tunsberg og Oslo. Ved inngangen til det 14 århundre var landet delt i 10 rettskretser med hver sin lagmann, blant disse Båhuslen, Grenland og Oslo. Lagmannen for den gjenværende del av Borgarting flyttet til Tønsberg. Tidlig på 1500-tallet ble Borgarting påny etablert i Sarpsborg med Borgarsyssel (nå Østfold fylke) som lagsogn. Etter brannen i 1567 flyttet lagmannen til Fredrikstad.

Christian IV's lovbok av 1604 etablerte 12 lagsogn med hver sin lagmann. I vår del av landet finner vi Viken med tingsteder Båhus og Fors, Borgarting med tingsted i Fredrikstad, Oslo med tingsteder Oslo og Eidsvoll samt Upplond med tingsted Hamar, Tønsberg og Skien.

Noen år senere ble det navneskifte. Fra 1640 til lagmannsinstitusjonen forsvant i 1797 ble Borgarting "Fredrikshald", Oslo "Kristiania" og Upplond ble modernisert til "Oplandene". I 1695 ble Fredrikshald utvidet med deler av Vestfold.

 Tilbake